Profilgruppa

På en solfylt fredags ettermiddag i siste halvdel av august arrangerte Profilgruppa, som samarbeidspartner og sponsor til Husøydagan, et mini-seminar om det brasilianske markedet for norsk sjømat.

Brasil har vært, og er, et av de viktigste markedene for norsk sjømat. De siste tiårene har det imidlertid skjedd store endringer i Sør-Amerikas største stat, både politisk, økonomisk og markedsmessig. Hva skjer i Brasil, hva foretrekker den brasilianske forbruker og hvilke sjømatprodukter kan vi forvente å fortsatt selge til Brasil, var noen av spørsmålene som ble tatt opp i kantina til Brødrene Karlsen på Husøya. Innledere på seminaret var Helle Moen, som leder Innovasjon Norges kontor i Brasil, og Vasco Tørrisen Duarte, som er Sjømatrådets utsending i Brasil. I tillegg til innledere og Profilgruppas medlemmer, valgte også en rekke aktører innen utdanning, forskning, innovasjon og utvikling å droppe fredagstacoen til fordel for norsk klippfisk. Brasil er et høyt utviklet land, med et levende demokrati og et aktivt sivilsamfunn. De senere år har millioner av mennesker tatt steget ut av fattigdom grunnet en sosial utjevningspolitikk og økonomisk oppgang. Men Brasil er fortsatt et land som står overfor en rekke utfordringer, sosiale så vel som økonomiske.

Økonomi

Brasil har ambisjoner om å bli verdens femte største økonomi (to plasser opp fra dagens syvendeplass), noe som er et naturlig mål da landet er det femte største i verden, målt i både areal og folketall.

Med sine 198 millioner innbyggere er Brasil et særdeles viktig marked innen blant annet sjømat, petroleum, IKT, bilindustri og energi. Landet er regnet som et av verdens viktigste offshore-markeder, og som et nøkkelmarked innenfor fornybar energi, der vannkraft utgjør 75 % av energiproduksjonen, samtidig som det også satses tungt på vind- og solenergi.

Økonomisk sett står Brasil ovenfor flere store utfordringer. I tillegg til at inflasjonen ligger på 8-9 %, og blir betegnet som et spøkelse i den brasilianske økonomien, har myndighetene igangsatt «Operasjon Bilvask», som tar et oppgjør med den utbredte korrupsjonen i landet. Sentralt i etterforskningen står den statlige oljegiganten Petrobras, en rekke høytstående politikere og president Dilma Rousseffs. Det er forventet at bruttonasjonalproduktet vil reduseres med 2,5 % og at pensjonsytelser vil kuttes som følger av korrupsjonsskandalen. På sikt tyder riktignok mye på at denne «bilvasken» vil gjøre det brasilianske markedet mer ettertraktet for utenlandske investorer.

 

Det norsk-brasilianske samarbeidet

Norge og Brasil har vært handelspartnere siden 1842, da den første norske skuta la til kai i Rio De Janeiro og byttet bort norsk klippfisk mot sukker og kaffe. Den 173 år lange affæren har siden den gang vært preget av et gjensidig godt forhold. Etter EU og USA er Brasil Norges største marked for eksport av tjenester. Til tross for at Brasil tradisjonelt sett er en kjøttglad nasjon, har sjømatkonsumet økt betraktelig de siste årene. Norge er markedsledende på området, men land som Kina og Portugal spiser til stadighet opp deler av forspranget. Duarte trekker frem to årsaker til dette; nye mattrender og endring i distribusjonsleddene. Førstnevnte preges av økt betalingsvillighet og at tidsklemma stiller høyere krav til enklere og mer ferdigstilte produkter, som skinn- og benfri fisk, ferdig utvannet frossenfisk og ferdigretter. Disse produktene tar en stadig større del av markedsandelen til den tradisjonelle klippfisken.  Klippfisken krever større hylleplass og mer arbeidskraft, da den må kuttes i butikken – noe som fører til en endring i distribusjonsleddet. I tillegg er klippfisk generelt sett forbundet med høytider, som jul og påske. Norsk Sjømatråd i Brasil har derfor i de senere år vært på en klippfisk-offensiv, der de skal lære brasilianere å grille den norske delikatessen. Det ligger med andre ord et stort uutnyttet potensiale i det brasilianske sjømatmarkedet generelt, og klippfiskmarkedet spesielt.  

Duarte trekker frem noen tiltak den norske eksportnæringen burde gjennomføre for å beholde, og øke, markedsandelen. Det første steget er merking, da norske varer er synonymt med høy kvalitet. Videre må man legge klare strategier, være tro mot produktet, samt ta opp konkurransen med de nye mattrendene. Det finnes eksempler der Kina kjøper fisk av norske bedrifter, prosesserer den, for så å selge den videre til Brasil.

Sosial utjevningspolitikk og «norske» sosialprosjekter

Som tidligere nevnt har millioner av brasilianere tatt steget ut av fattigdom og inn på arbeidsmarkedet. Universitetene i Brasil er kjent for å holde et høyt nivå, og er i tillegg gratis. På den andre siden er derimot grunnskolesystemet dårlig, og skal en ha en sjanse til å komme inn på høyere utdanning, må man gå på dyre privatskoler. Dette fører til et sosialt skille mellom de som går på offentlig skole og de som har råd til å betale for privatskole.

Det finnes en rekke «norske» sosialprosjekter i Brasil. Blant annet Karanba som hjelper vanskeligstilte barn og unge fra slumområdene med utdanning, utvikling og utfoldelse. Med fotball som virkemiddel samler og engasjerer prosjektet mennesker i en tøff hverdag preget av kriminalitet og narkotikatrafikk. Prosjektet ble grunnlagt i utkanten av Rio de Janeiro i 2006 av tidligere Lyn-spiller Tommy Nilsen.

Et annet prosjekt er Dream Learn Work, som er en non-profit-organisasjon skapt av norske selskap i Rio de Janeiro. Brasil lider av stor mangel på faglært og relevant arbeidskraft, og selskapene er derfor stadig på utkikk etter nettopp dette. Formålet med prosjektet er å tilby ungdommer fra mindre utviklede områder i Rio de Janeiro en sjanse til en bedre framtid, gjennom utdanning og kurs rettet mot ulike selskaper.

Too big to ignore

Helle Moen legger ikke skjul på at det brasilianske markedet ikke er for nybegynnere. Store kulturforskjeller stiller derfor krav til relasjonsbygging mellom potensielle partnere. Har man et ønske om å etablere seg i Brasil, vil det følgelig være lurt å kontakte Innovasjon Norge som skal hjelpe norske bedrifter til å lykkes i et brasiliansk marked preget av forretningsmessige og kulturelle særegenheter. Selv om Brasil er et vanskelig marked å komme inn på, er landet tross alt for stort til å ignoreres.

 

Kilder

Moen, Helle (2015): Innovasjon Norge

Nrk.no (2013): http://www.nrk.no/troms/skal-redde-norsk-klippfisk-1.11344868

Regjeringen.no (2011): http://tinyurl.com/oweyy9w

Duarte, Vasco Tørrisen (2015): Norges Sjømatråd